En üs di Geminte van di Skul âpbrok en van arküder ging, fölligt vul Juden en gottesfürgtig Nibekirte (Judengenoten) Paulus en Barnabas eter, welk tö jam sprok, en jam formånet, dat ja bi Gottes Gnad bliw skuld.
Mar Gottes Help hēd mi beskirmet, en ik stun hjir bet tö delling tö, en li Tjügnis of bid voar Litj en Gurt, en lir nönt üders, üs wat di Profeten en Moses al forkindigt hå.
Diärom mark üp Gottes Gudheid en Strängheid; di Strängheid tögen dânen, diär fälen sen; di Gudheid tögen di, wan dü bi di Gudheid blewst, üders udst dü ofkappet.
Wan I ön di Glow bliwt, fast ön di Gründ, en pal ön di Höp van-t Evangilje, wat I hjert hå, wat tö alle Kreaturen prötjet uden es, diär önder di Hemmel sen, bi welk ik Paulus en Diner uden sen.
Ek eter di Pagt, welk ik måket ha me jar Väders üp di Dai, üs ik jam bi Hund nom, om jam üt Egyptenlönd tö foren. For ja sen ek ön min Rogt blewwen, diärom hå ik jam uk ek moar agt wild, sprakt di Herr.
Mar hokken inlukket ön di volständig Wet van di Friheid, en diärön stidigs blewt, en es ek en auritelk Hirer, mar en Däder, disallew skel selig wis ön sin Dåd.
Ja sen van üs ütgingen, mar ja wiär ek van üs; for wan ja van üs wessen hed, da wiär ja bi üs blewwen; mar hat skuld ipenbar ud, dat ja ek al van üs sen.
Wat I nü van jest Begen of ön hjert ha, dit bliw bi ju. Wan dit bi ju blewt, wat I van jest Begen of ön hjert ha, da skel I uk bi di Seen en di Vader bliw.