Swaaret Johannes, en said tö jam altermaal: Ik döpe ju me Weter, man diär komt jen, diär starker es üs ik, eter mi, en höm sen ik ek mans nog, dat ik höm di Skuurbjenđner âplise; hi skel ju döpe me di hellig Geist en me Jölđ.
En ik küd höm ek, mar di diär mi stjürt heed, om me Weter tö döpin, disallew sprok tö mi: Üp welk dü Gottes Geist diäldålin Sjogst, en üp höm bliwen; disalwige es dit, diär me hellig Geist döpet.
Mar ik /si/ ju di Wårheid: Hat es gud foar ju, dat ik hengung. For wan ik ek henging, da kam di Tröster ek tö ju. Mar wan ik hengung, da wel ik höm tö ju stjür.
En hat skel ön di lēst Dågen ske, said Gott, ik wel ütjit (ütstört) van min Geist üp al dit Flēsk, en ju Seens en ju Dågters skel spoai, en ju jung Drǟnger (Junglid) skel Gesigter (Fortonings) se, en ju Olderlid skel Drōmer hå.
Petrus sprok tö jam: Bekir ju (dö Bōt) en Ark van ju let sik döpe üp di Nōm van Jesus Christus tö Foriwing van Send; da skel I di Gåw van di hellig Geist fo.
Abrahams, en Isaaks en Jakobs Gott, üs Våders Gott, hēd sin Sēn Jesus forklåret, welk I aurlöwert en forlögnet hå voar Pilatus, üs hi ordilt höm loas tö letten.