60 Vulen van sin Lirlings, diär dit hjert, said: Dit es en hart Rede, hokken kjen di hir?
En lekkelk es di, diär sik ek ârgert aur mi.
Jesus en sin Lirlings wiär uk tö di Brödlep nödigt.
Forwår, forwår, ik si ju: Di Stünd komt, en es al nü, dat di Doaden di Stem van Gottes Seen hir skel; en danen, diär en hīr, skel lewwe.
Diär fing di Juden Forskel mung arküder, en sprok: Hur kjen dös üs sin Fleesk tö iten iiw?
Mar diär sen Sommen mung ju, diär ek liiw. For Jesus wust van jest Begen of ön wel, hurdelling ja wiär, dat ja ek liiwt, en hokken höm forreed wild.
Van di Tid of ön ging er Vulen van sin Lirlings töreg, en wandelt ek moar me höm.
Diär said sin Brödhem tö höm: Måke di âp van hjir, en gung na Judäa, om dat uk din Lirlings di Werke se, welk dü dǟdst.
Diär said Jesus tö di Juden, welk ön höm liiwt: Wan I ön min Uurd blīw, dan sen I wårelk min Lirlings.
Hurom kään I da min Språk ek? Hat komt diäraur, dat I min Uurd ek hir kjen.
Diärom hed wü wel vul tö forklårin, mar hat es swår, wil I sa trag sen, om tö liren.
Alliksa üs hi uk ön alle Brewer diärvan sprakt, hurön som Dinge swår tö forstunen sen, welk di Swårlirigen en Legtfardigen forwirre, alliküs di üder Skreften tö jar ein Fordamnis.