29 Jesus swåret en said tö jam: Dit es Gottes Werk, dat I ön höm liiw, di Hi stjürt heed.
Wiilt hi jit sprok, lukke hjir, üt di Wolk sprok en Stem: Dit es min lew Seen, hi håget mi rogt; höm skel I harke.”
Hokken liiwt en döpet ud, di skel selig ud, mar di diär ek liiwt, di skel fordammet ud.
Hokken ön di Seen liiwt, heed dit ewig Lewent. Hokken ek ön di Seen liiwt, di skel dit Lewent ek se; mar Gottes Töm blewt üp höm.
Sjuk ön di Skreft; for I min, I hå diärön dit ewig Lewent, en di est, diär van mi tjügt.
Diär said ja tö höm: Wat skel wü dö, dat wü Gottes Werken wirke?
For ik sen van Hemmel kjemmen, ek, dat ik min Wel dö, mar sin, diär mi stjürt heed.
Alliküs di lewendig Vader mi stjürt heed, en ik lewwe om di Våders Wel: alliksa hokken mi et, disallew wel uk lewwe om min Wel.
Jat sprok: Liw ön di Herr Jesus Christus, da ūdst dü en din Hüs selig.
En tänk om ju Werk ön di Glow, en om ju Årbed ön di Lewde, en om di Geduld ön di Höpning, welk üs Herr Jesus Kristus es, voar Gott üs Våder.
En üs hi dit volbrågt hed, es hi al dânen, diär höm harke, di Oarsåk tö di Seligheid uden.
Sjogst dü, dat di Glow mewirket hēd me sin Dåden; en dör sin Dåden es sin Glow volkommen uden.
En dit es sin Gebot, dat wü liw ön di Nōm van sin Seen Jesus Kristus, en arküder lew ha, alliküs hi üs en Gebot iwen hed.
Hokken liwt, dat Jesus di Kristus es, di es üt Gott geboren. En hokken di lew hed, diär höm geboren hed, di hed uk höm liw, diär üt höm geboren es.
En hokken aurwent, di halt min Werken, bet tö Jend, höm wel ik Magt aur di Heiden iw.