41 Ik nem niin Iär van Mensken.
For ja hed lewwer di Iär bi di Mensken, üs di Iär bi Gott.
Dag nem ik niin Tjügnis van Mensken; mar dit si ik, omdat I selig ud.
En I wel ek tö mi kom, omdat I dit Lewent hå måt.
Mar ik kään ju, dat I Gottes Leewde ek ön ju hå.
Hur kjen I liiw, I, diär I Iär van arküder nem. En di Iär, welk van Gott alining es, sjuk I ek.
Diär Jesus nü markt, dat ja kom wild, om höm me Gewalt tö Könning tö makin, öntwēk hi weder ap üp di Barig, hi sallew alining.
Hokken van höm sallew sprakt, di sjukt sin ein Iär. Mar hokken di sin Iär sjukt, diär höm stjürt heed, di es wårhaftig, en niin Ünrogt es er ön höm.
Ik sjuk ek min Iär; mar diär es Jen, diär-s sjukt en beordilet.
Jesus swåret: Wan ik mi salw iäre, da es min Iär nöndt. Hat es min Vader, diär mi iäret, van welk I si, dat hi ju Gott es.
Wü ha uk ek Iär sågt bi di Lid, nogweder bi ju, of bi üdern.
For diärtö sen I beröpen, wil Kristus uk ledden hed foar üs, en üs en Voarbild eterletten hēd, omdat wü sin Futstöpen eterföllige.
Üs hi van Gott di Våder Iär en Pris fing dör en Stem van di gurt Herrelkheid, welk lüt: Dit es min lew Sen, ön höm ha ik min Formåk.