1 Üs di Herr et tö weten fing, dat et voar di Farisäers kjemmen wiär, hü Jesus moar Lirlings måket en döpet, üs Johannes.
En dü litj Biärn skedt üüs Herr Gott sin Profet hjit, dü skedt voar di Herr of gung, dat dü höm di Wei iwen maakest.
En wan junk Hokken fråget, hurom at dit Fölk loas maake, da si at gelik sa tö höm: Di Herr brükt et.
En jat said: Di Herr heedt nödig.
Aurdat ju delling di Seligmåker geboren is, diär es Christus di Herr, ön Davids Stad.
En diär di Herr hör saag, beäämket hi hör, en said tö hör: Skroale ek!
En stjürt jam tö Jesus, en let jam tö höm si: Es dit di, diär kom skel, of skel wü jit läänger teew, tö dat er en Üder komt?
Diärna kâm Jesus en sin Lirlings ön dit Lönd Judäa, en önderhöld sik me jam, en döpet.
En ja kam tö Johannes, en said tö höm: Rabbi! di diär me di wiär üp di Üder Sid van di Jordan, welk dü dit Tjügnis jåwst, se jens, hi döpet, en arkjen komt tö höm.
I wēt wel van dit Urd, wat Gott tö Israels Ofkomst stjürt hēd, en di Frēd forkindige let dör Jesus Christus; diär en Herr es aur Alles.
For Kristus hed mi ek stjürt, om tö döpin, mar om dit Evangilje tö forkindigen; en me klok Urden, omdat Kristus Krüts ek di Kraft diäraur forlast.
Di jest Mensk es van di Örd, ördisk; di Üder es van Hemmel.
Welk Nemmen van di Oppersten üp Warld küd hå. For wan ja di küd hed, da hed ja di Herr der Herligheid ek krütsigt.
For wü prötje ek üs sallew, mar Jesus Kristus, dat hi di Herr es, mar wü sen ju Knegter om Jesus sin wel.
Min lew Brödhern! ha ek di Glow van Jesus Kristus, üs Herr ön di Herligheid, dat hi dit Onsen van di Person tölet.
En hi hed en Nom skrewwen üp sin Kload, en üp sin Lunken wiär di Nom skrewwen: Könning aur alle Könninger, en Herr aur alle Herren.