En diär hi /üp di/ Rogtstöl seet, stjürt sin Wüf tö höm, en let höm si: “Nem dü nönt tö dön me di rogtfardig Mensk, ik ha aur Nagt vūl leden ön Drōm om sin wel.”
Diär Pilatus nü såg, dat hi nönt ütrogt küd, mar di Larem jit vul gurtemer wåd, no̊m hi Weter, tauet sin Hunden voar dit Volk jår Ogen en said: “Ik sen ünskildig ön dit Blöd van dös rogtfardig Man. Diär mai I nü tösé.”
Mar di Haudman en dânen, diär bi höm wiär, om bi Jesus Wagt tö hoâlden, diär ja dit Öördsjilwin såg, en wat diär gebört, forskrok ja gewaltig, en said: “Di Man es wårhaftig Gottes Seen!”
Üs di Opperpröster en di Diners höm såg, rööp ja, en said: Krütsige! Krütsige! Pilatus said tö jam: Nem I höm hen, en krütsige höm; for ik finj niin Skild ön höm.
For uk Kristus hed jenmal foar üs Send ledden, di Rogtfardig foar di Ünrogtfardigen, omdat hi üs henfört tö Gott; en hēd di Doad ledden eter dit Flēsk, mar es lewendig måket eter di Geist.