Mar Abraham said: Betäänk, Seen, dat dü din Guds fingen heest bi din Lewentstid en Lazarus diärtögen heed vuul Elend hed. Man nü ud hi trööst, en dü ūdst pinigt.
Wårelk, wårelk, ik si ju: I skel skroale en hüle, mar di Warld wel sik frügge, en I skel bedrüwwet wiis, dag skel ju Bedrüwwetheid ön Frügged forwandelt ud.
Da said di Jünger, welk Jesus lew hed, tö Petrus: Hat es di Herr! Üs Simon Petrus dit hjert, dat et di Herr wiär, boand hi me sin Görtel sin Sjürt om sik, for hi wiär nåken, en warp sik sallew ön di See.
Mar hokken dit Weter drink wel, wat ik höm iiw, di skel ön Ewigheid ek törstig ud, mar dit Weter, wat ik höm iiw wel, skel ön höm en Soad me Weter ud, welk kwelt tö ön dit ewig Lewent.
For I hå Meliden hed me min Banden, en I skekket ju me gud Mud diärön, üs ju Gud rowet wåd, for I wet, dat I bi ju sallew en beter en bliwen Gud ön Hemmel hå.
Omdat wü dör tau ünforanderlik Dingen, (for hat es ünmögelk, dat Gott lög kjen), en stark Trost ha, nämelk, dat wü di Töflögt diärtö nommen ha, om di üs önböden Höp fast tö hoalden.