Da said Jesus tö jam: Dit Läägt es jit en kūrt Tid bi ju. Wandelt, wil I dit Läägt hå, omdat di Junkens ju ek aurfalt. Hokken ön Junkens wandert, di weet ek hur hi hengeid.
Voar hokken (welk) hi höm (sik) na sin Liden lewendig wiset (fortonet) hed dör manning Kǟnteken; en let sik se mung jam vjärdig Dagen, en sprok me jam van Gottes Könningrik.
Let üs âplukke üp Jesus, diär di Glow begent en voljendigt hed. Alhurwel hi hed Frügged ha küd, nom hi dit Krüts üp sik me Geduld, en agtet di Skand ek, en set nü tö di rogt Hund üp Gottes Trōn.