Nü si ek moar, dat I Knegter sen; for en Knegt weet ek, wat sin Herr däd. Mar ik hå tö ju said, dat I Frinjer sen, for Alles, wat ik van min Vader hjert hå, hå ik ju forkindigt.
Mar wan jünder, di Wårheids-Geist, komt, di wel ju ön alle Warheid leite. For hi wel ek van höm salw rede, mar wat hi hīr wel, dit wel hi rede; en wat er ön di tökommen Tid ske skel, dit wel hi ju forkindige.
Voar hokken (welk) hi höm (sik) na sin Liden lewendig wiset (fortonet) hed dör manning Kǟnteken; en let sik se mung jam vjärdig Dagen, en sprok me jam van Gottes Könningrik.