Wårelk, wårelk, ik si ju: Hat mai da wiis, dat dit Wetenkurn ek ön di Öörd falt, en sterwt, da blewt et alining; mar wan-t sterwt, da bringt et vuul Frügt.
I hå mi ek ütwälet; mar ik ha ju ütwälet, en hå-t ju üpleid, dat I hengung, en Frügt bring, en ju Frügt blewt; omdat, wat I di Vader ön min Noom bed, hi ju dit jewt.
Diär swåret Jesus, en said tö jam: Forwår, forwår, ik si ju: Di Seen kjen nöndt van höm sallew dö, üs wat hi sjogt, dat di Vader dǟd. For wat hi dǟd, ditsalwige däd gelik uk di Seen.
Alliksa, min Brödhem! sen I doad foar di Wet, dör Kristus sin Likhäm, omdat I en Üdern töhir, nämelk höm, diär van Doaden apwäkt es, omdat wü Gott Frügt bring.
Di segent Kelk, welk wü segene, es dit ek di Geminskep me dit Blöd van Kristus. Dit Broad, wat wü brēk, es dit ek di Geminskep me di Likhäm van Kristus.
Wat tö ju kjemmen es, alliküs ön di hile Warld, en es frugtbar, alliküs ön ju, van di Dai of ön, dat I dit hjert hå, en Gottes Gnåd ön di Wårheid kǟnt hå.