En Üder Gliknis sprok hi tö jam: “Dit Hemmelrik es allik üs wat Süring, diär en Wüf nōm, en mängt dit mung tri Skä̂p Mēl, bet dat et hilental süret es.
En hi såg en Figenbōm bi di Wei, en ging diär hen tö, en foand nöndt diärüp, üs alining Bleden, en said tö jam: “Nü wugse older moar Frügt üp di. En ön Ogenblek fordorret di Figenbōm.
En dânen üp di Skenning, sen sokken, wan ja dit Uurd hiir, da nem ja dit me Frügged ön; man ja hå niin Röt, en Sküür liiw ja, en wan di Tid tö Forföring komt, da wik ja of.
I hå mi ek ütwälet; mar ik ha ju ütwälet, en hå-t ju üpleid, dat I hengung, en Frügt bring, en ju Frügt blewt; omdat, wat I di Vader ön min Noom bed, hi ju dit jewt.
Wilt ik bi jam wiär ön di Warld, bewåret ik jam ön din Noom. Dânen, welk dü mi iwen heest, hå ik bewåret, en diär es Nemmen van jam forlesen, voarbütten dit forlesen Biären, omdat di Skreft tö folling komt.
Of er nü hokken van di Twiggen öntau breken sen, en dü, diär dü en wild Ölibōm wiärst, best diärüp påtet en dilhaftig uden di Röt en di Saft ön di Ölibom.
Diärom mark üp Gottes Gudheid en Strängheid; di Strängheid tögen dânen, diär fälen sen; di Gudheid tögen di, wan dü bi di Gudheid blewst, üders udst dü ofkappet.
Ja sen van üs ütgingen, mar ja wiär ek van üs; for wan ja van üs wessen hed, da wiär ja bi üs blewwen; mar hat skuld ipenbar ud, dat ja ek al van üs sen.