18 Wan di Wârld ju håtet, da weet, dat-s mi voar ju håtet heed.
En I skel forhast ud van arkjen om min Nooms wel. Mar hokken foar vol üthalt, di ud selig.
Da wel ja ju aurlöwere ön Bedrüw̄ing en wel ju doad slå; en om min Nōms wel fo I di Håt van alle Nationen.
Selig sen I, wan di Mensken ju om min Wel beskempe en forfölge, en allerlei Arigs van ju âplöög.
En I skel håtet ud van arkjen om min Nooms wel. Mar hokken üthârdet tö Jend, di skel selig ud.
Selig sen I, wan ju di Lid håte, en ju ofsenđnere en kife üp ju, en foragte ju Noom üs en ârig Mensk, om di Menskenseen sin Wel.
Dit ha ik tö ju spreken, omdat I ju ek argere skuld.
Dit hå ik tö ju spreken, dat I ön mi Fred hå. Ön di Warld hå I Ungst; mar wiis getrost: Ik hå di Wårld aurwünden.
Hokken Arig dǟd, di håtet dit Läägt, en komt ek ön dit Läägt, omdat sin Werken ek bestrafet ud.
Di Warld kjen ju ek hate; mar jü hatet mi; for ik tjüg om hör, dat hör Werken boshaftig sen.
En bestärkt di Jünger jår Selen, en muntert jam âp, dat ja ön di Glōw bliw skuld, en dat wü dör vul Bedrük ingung mut ön Gottes Rik.
Let üs âplukke üp Jesus, diär di Glow begent en voljendigt hed. Alhurwel hi hed Frügged ha küd, nom hi dit Krüts üp sik me Geduld, en agtet di Skand ek, en set nü tö di rogt Hund üp Gottes Trōn.
I Huren en Eebrekerskenen wet I ek, dat di Fründskep me di Warld Gottes Findskep es? Hokken en Frindj me di Wârld wis wel, di mut Gottes Find ud.
Se, wat foar en gurt Lewde hēd di Våder üs bewiset, dat wü Gottes Biärner hjit skel. Diärom känt di Warld ju ek, for di känt höm ek.
Forwundere ju ek, min Brödhern! wan di Wârld ju håtet.
En Ark, diär sa en Höpning tö höm hēd, di rensket höm sallew, alliküs hi rin es.