Jesus Christus sin Geburt wiär up di Wiis sken: Diär Maria, sin Moder, me Joseph forlöwet wiär, jerdat jat töhop kjemmen wiär, kâm jü üp Wei van di hellig Geist.
Mar diär hi sa sens wiär, kâm höm ön en Droom Gotts Engel ön Sjün, en said: “Joseph, Davids Seen, wiis ek bang, Maria tö din Wüf tö nemmen. For dit, diär jü üp Wei me es, dit es van di hellig Geist.
Ik döpe ju me Weter tö ju Bekiring, mar di diär eter mi komt, es starker üs ik, en ik sen höm ek mans nog, om sin Skuur tö draien, hi wel ju me di hellig Geist en me Jöld döpe.
For David said sallew döör di hellig Geist: Di Herr heed said tö min Herr: Set di tö min rogt Hund, tödat ik din Fiinder li tö en Skammel /(Futstölk)/ foar din Fet.
Wan ja ju nü henför en aurlöwere wel, da sörge ek tövoaren, wat I si skel, en betäänk ju ek, mar wat ju tö di Stünd iwen ud, dit spreek. For I sen-t ek, diär spreek, mar di hellig Geist.
Di Engel swaaret en said tö hör: Di hellig Geist wel aur di kom, en Gotts Kraft wel üs en Skår di aurfaal, diärom dat dit Hellig, wat dü tö Wârlđ bring skedt Gotts Seen näämt ud.
En lukke hjir, diär wiär en Man ön Jerusalem, bi Noom Simeon, en disalw Man wiär rogtfârdig en gottsfürgtig, en wiär Israels Troost forwagten, en di hellig Geist wiär ön höm.
En di hellig Geist foar diäl van Hemmel ön liflik Gestalt üp höm, alliküs en Düf; en diär kâm en Stem van Hemmel, di said: Dü best min lew Seen, ön di hå ik min Formaak.
En ik küd höm ek, mar di diär mi stjürt heed, om me Weter tö döpin, disallew sprok tö mi: Üp welk dü Gottes Geist diäldålin Sjogst, en üp höm bliwen; disalwige es dit, diär me hellig Geist döpet.
Mar ik /si/ ju di Wårheid: Hat es gud foar ju, dat ik hengung. For wan ik ek henging, da kam di Tröster ek tö ju. Mar wan ik hengung, da wel ik höm tö ju stjür.
En diär hi jam forsåmelt hed, befoal hi jam, dat ja ek van Jerusalem weggung skuld, mar tēw eter di Belöwing van di Vader, welk I hjert hå (said hi) van mi.
Mar I skel di Kraft van di hellig Geist fo, diär (welk) aur ju kom skel, en I skel min Tjügen wis ön Jerusalem, en ön hil Judäa en Samaria, en hen tö dit Bütterst van di Örd.
Sa hå nü Agt üp ju sallew, en üp di hil Hjät (Geminte), aur welk di hellig Geist ju sät hēd tö Üpsigthoalders, om dit Geminte Gottes tö weidin, welk hi dör sin ein Blöd wonnen hēd.
Ik hå ju Alles wiset, dat em sa arbeide mut, en di Swakken âpnem, en tǟnk mut om dit Urd van di Herr Jesus, diär sallew said hēd: Iwen es seliger, üs Nemmen.
Mar diär ja önder arküder ünjens wåd en fortging, said Paulus jit tö jam dit jen Urd: Di hellig Geist hēd wel spreken dör di Profet Jesaias tö üs Väders, wan hi said:
Mar hi wiär vol van di hellig Geist, en lukket âp jen Hemmel, en sag Gottes Herligheid, en Jesus stunen tö di rogt Hund van Gott, /en sprok/: Lukke, ik se di Hemmel ipen, en di Lies: Menskenseen stunen tö Gottes rogt Hund.
Dat ik skel Jesus Kristus sin Diner wis bi di Heiden, om Gottes Evangilje tö betinen, omdat di Heiden en Åfer ud, wat Gott wel håget, en hellig måket dör di hellig Geist.
Dör höm ha I uk dit Urd van di Wårheid hjert, namelk dit Evangilje van ju Seligheid; dör höm sen I uk, wil I liwt ha, forsegeld uden me di hellig Geist eter di Tölowing.
Ek aur di Werken üt di Geregtigheid, welk wü dön hå, mar eter sin Barmhartigheid måket hi üs selig dör dit Bad tö di Wedergeburt en Nimåking dör di hellig Geist.
Danen dit ipenbåret es, dat ja dit ek jam sallew, mar üs tö Guden dön ha, dat ja dit Evangilje forkindjigt hå, dör di hellig Geist, diär van Hemmel stjürt ud, hurtö uk di Engel Lest hed, om dit tö skauin.
For diär es jit older en wis Voarütsien dör Mensken-Wel voarbrågt uden, mar di hellig Mensken hå ön Gottes Nōm spreken, en wad drewwen van di hellig Geist.
En di Salwing welk I van höm fingen hå, blewt bi ju; en I hå-t ek nödig, dat er ju hokken lirt; mar alliküs di Salwing Alles lirt, da es dit Wårheid en nin Lögen; en alliküs hi ju lirt hēd, sa skel I diärbi bliw.