Hokken min Geboten heed, en halts uk, hat es höm, diär mi lew heed. Mar hokken mi lew heed, höm wel min Vader uk lew ha, en ik wel höm lew ha, en mi sallew höm ipenbåre.
Diär said di Juden tö höm: Nü weet wü, dat dü di Düwel heest. Abraham es stürwen; en di Profeten, en dü saidst: Wan er hokken min Uurd halt, di wel di Doad ek smak ön Ewigheid.
Watfoar en Lik hed Gottes Tempel me di Ofgotten? Mar I sen di lewendig Gott sin Tempel, alliküs Gott sprakt: I wel ön jam une, en ön jam wandele, en wel jår Gott wis, en ja skel min Volk wis.
Wat I nü van jest Begen of ön hjert ha, dit bliw bi ju. Wan dit bi ju blewt, wat I van jest Begen of ön hjert ha, da skel I uk bi di Seen en di Vader bliw.
En ik hjert en gurtem Stem van Hemmel, di said: Betänk, Gotts Tabernakel es bi di Mensken; en hi wel bi jam une, en ja skel sin Volk wis, en Gott sallew me jam, skel jår Gott wis.