Da swåret Jesus en said: “Wårelk, ik si ju, wan I Glōw hå, en ek twiwele, da skel I ek alining sa wat dö, üs er me di Figenbōm sken es, mar wan I uk si tö di Bârig: Heew di weg, en stört di ön di See, da welt geske.
En hi såg en Figenboom van firens, diär Bleden hed; en hi trat hen tö höm, en lukket, of er wat üp di Boom wiär? Mar diär hi kam, foand hi nönt üs Bleden; for hat wiär jit ek Tid, dat er Figen wiis skuld.
I hå hjert, dat ik tö ju said ha: Ik gung hen, en kom weder tö ju. Wan I mi lew hed, da wild I ju frügge, dat ik tö ju said ha: Ik gung hen tö min Vader, for min Våder es gurter, üs ik.
Mar ik /si/ ju di Wårheid: Hat es gud foar ju, dat ik hengung. For wan ik ek henging, da kam di Tröster ek tö ju. Mar wan ik hengung, da wel ik höm tö ju stjür.
Dit död ja manning Dagen. Mar Paulus wåd diäraur fortröttelk, wänt sik om, en sprok tö di Geist: Ik befjäl di ön Jesus Christus sin Nōm, dat dü van hör ütfarst. En ön dit Ogenblek forlet hi hör.
Wat wel wü dös Mensk/en/ dö? for dit Teken, wat dör jam sken es, es bekänt en ipenbår voar Al danen, welk ön Jerusalem une, en wü kjent ek oflögne (benåne).
For di fül Geister foar üt van Vulen, welk diärme behaftet wiär, me en gurt Geskrig (Belkin), uk vul Gigtgebrekkelken en Lammen (Kröpeler) wåd sünd måket.
En üs Petrus jam al ütweget hed, fål hi diäl ön Knebiner, bödigt, en wänt sik om tö di Likhäm, en said: Tabea, stun âp! En jü måket hör Ogen ipen; en üs jü Petrus wår wåd, sǟt jü hör weder diäl.
Dör di Kraft van Teken en Wunder, en dör di Kraft van Gottes Geist, sa dat ik van Jerusalem of ön, en /rund/ ombi bet tö Illyricum, Alles me dit Evangilje van Kristus volop forkindigt hå.