20 Forwår, forwår, ik si ju: Hokken di apnemt, wan ik Jen stjür, di nemt mi âp; en hokken mi apnemt, di nemt höm âp, diär mi stjürt heed.
Diärüp wel di Könning swåre, en si tö jam: “Warelk, ik si ju: Wat I jen van min âremst Brödhern dön hå, dit hå I mi dön.”
Hokken sa en Biärenk ön min Noom apnemt, di nemt mi âp, en hokken mi âpnemt, di nemt mi ek ap, mar di, diär mi stjürt heed.
Di diär ju hjert, di hjert mi, en di diär ju foragtet, di foragtet mi. Mar di diär mi foragtet, di foragtet höm, diär mi stjürt heed.
En said tö jam: Hokken dit Biären âpnemt ön min Noom, di nemt mi âp; en hokken mi âpnemt, di nemt di âp, diär mi stjürt heed. For di diär di menst mung ju altermaal es, di skel gurt wiis.
En min Önfegtninger, welk ik lid na dit Flēsk, ha ik ek foragt en forsmoait, mar üs en Engel Gottes nom I mi âp, ja üs Kristus Jesus.
Alliküs I nü di Herr Kristus Jesus önnommen hå, sa wandele ön höm.
Diärom, hokken dit foragtet, di foragtet ek Mensken, mar hi foragtet Gott, diär sin hellig Geist iwen hēd ön ju.