13 I nääm mi Meister en Herr, en diärön si I rogt, for ik sen dit uk.
Alliküs di Menskenseen ek kjemmen es, dat hi sik betine let, mar dat hi betinet; jå, dat hi sin Lewent hendǟd, om Vulen loas tö måkin.
Man hi said tö höm: Dü heest rogt swaaret; dö dit, da skedt dü lewwi.
Man wat si I: Herr, Herr, tö mi, en dö dag ek, wat ik ju si?
Simon swaaret en said: Ik täänk, di diär hi miist foriret heed, di wel höm uk miist lew hå. En hi said tö höm: Dü heest dit Rogt gud spreken.
Maria wiär disalwige, diär di Herr salwt hed me Salw, en sin Fet ofdrügget me hör Hir; hör Brödher Lazarus leid krånk.
En diär jü dit said hed, ging jü hen, en rööp /hör/ Sester Maria hjemmelk, en said: Di Meister es diär, en rǟpt di.
Diär stjürt sin Sestern hen tö höm, en let höm si: Herr! se jens, di diär dü lew heest, liidt krånk.
Diärom måke ik ju bekänt, dat Nemmen Jesus forflökt, diär dör Gottes Geist sprakt. En Nemmen kjen Jesus üs di Herr bekän, sönder dör di hellig Geist.
Sa hå wü nü man jen Gott, di Våder, diärvan alle Dinge sen, en wü ön höm, en jen Herr Jesus Kristus, dör welk alle Dinge sen, en wü dör höm.
En I Herren, dö uk ditsalwige bi jam, en let dit Trüwwin, en wēt, dat uk ju Herr ön Hemmel es, en bi höm gelt nin Önsen van di Person.
En alle Tungen skel bekän, dat Jesus Kristus di Herr es, tö üs Gott en Våders Iär.
Jå wårelk, ik agt Alles foar Skåd tögen di aurflödig Känels van Kristus Jesus, min Herr, om huns wel ik Alles foar Skåd reken, en agte et foar mi nöntsags, omdat ik Kristus wen.
Dü liwst, dat er mar jen Gott es. Dü dädst wel diärön; di Düweler liw dit uk en sjilwe.