Våder, ik wel, dat, hur ik sen, uk danen bi mi sen, diär dü mi iwen heest, omdat ja min Herligheid se, diär dü mi iwen heest; for dü heest mi lew hed, jer dat di Gründ tö di Wârld leid wåd.
Diär said Pilatus tö höm: Best dü da jit en Könning? Jesus swåret: Dü saidst et, ik sen en Könning. Ik sen diärtö geboren, en ön di Wârld kjemmen, dat ik di Wårheid tjüg skel. Hokken üt di Wårheid es, di hjert min Stem.
Ik sen dit lewendig Broad, wat van Hemmel kjemmen es; hokken van döt Broad iit wel, di wel lewwe ön Ewigheid. En dit Broad, wat ik höm iiw wel, es min Flēsk, wat ik iiw wel tö dit Lewent foar di Warld.
Dat Gott dit tö folling brågt ön üs, jår Ofkomst, dat hi Jesus âpwǟkt, alliküs er ön di taust Psalm skrewwen stånt. Dü best min Seen, delling hå ik di tökom letten.
For wat di Wet ünmögelk wiär, (aurdat en dör dit Flēsk swakket wiär), dit död Gott, en stjürt sin Seen ön di sendig Flesk-Gestalt, en fordamt di Send ön-t Flēsk dör Send.
En hi hed tö mi said: Let min Gnad di nog wis, for min Kraft es ön di Swakken magtig. Diärom wel ik ollerlewst mi om min Swakheids wel rüme, omdat di Kraft van Kristus ön mi unet.
En kündig gurt es di gottselig Hjemmelkheid: Gott es ipenbåret ön-t Flēsk, rogtfardigt ön di Geist, es sen uden van di Engeler, es prötjet uden bi di Heiden, es liwt uden ön di Wârld âpnommen ön di Herlikheid.
Wil hi di Glindering van sin Herrelkheid es, en dit Iwenbild van sin Wesen, en drait alle Dinge me sin kraftig Urd, en hēd di Rensking van üs Send dör sik sallew tö Wei brågt, da hed hi sik sät tö di rogt Hund van di Majestät ön di Hōgde.
En ik hjert en gurtem Stem van Hemmel, di said: Betänk, Gotts Tabernakel es bi di Mensken; en hi wel bi jam une, en ja skel sin Volk wis, en Gott sallew me jam, skel jår Gott wis.