11 Hi kâm ön sin Ein; mar sin Einen noom höm ek âp.
Mar hi swåret en said: “Ik sen ek üders ütstjürt, üs alining tö di forwildigt Sjip van dit Hüs Israel.
En sin Borgers wiär höm fiind, en stjürt Böd tö höm, en let höm si: Wü wel ek, dat dü Herr aur üüs best.
Hi wiär ön di Wârld; en di Wârld es döör höm måket; en di Warld käänt höm ek.
Mar hur Vulen höm önnoom, danen jåw hi Magt, Gottes Biärner tö uden.
Diärna said hi tö di Lirling: Sé, dit es din Moder. En van di Stünd of ön noom di Jünger hör tö sik ön sin Hüs.
En tjügt, wat hi sen en hjert heed; en sin Tjügnis nemt Nemmen ön.
I Karming, lew Brödhem, Biärner van Abrahams Ofkomst, en danen, diär mung ju Gott fürgte, tö ju es dit Urd van de Seligheid stjürt.
Mar Paulus en Barnabas sprok dristig en fri: Hat wiär nödig, dat Gottes Urd jest tö Ju spreken wåd; mar nü stöt I dit van ju, en agt ju sallew ek wert tö dit ewig Lewent; se, da wänd wat unk tö di Heiden.
En diär wü arküder Fårwel said hed, ging wü aur ön-t Skep; en ja kirt weder om, en ging tüs.
Mar ik si ju, dat Jesus Kristus es en Diner bi de Beskiäring wessen, van wegen Gottes Wårheid, om di Belöwing ön di Väders tö bekraftigen.
Ik si di Wårheid ön Kristus, ik lög ek, hurvan min Geweten mi Tjügnis jewt ön di hellig Geist.
Danen sen uk di Väders, van hokken Kristus kjemmen es eter dit Flēsk, diär Gott aur Alles es, van alle hōg tö lowin ön Ewigheid. Amen.
Mar üs di Tid tö folling kam, stjürt Gott sin Seen, geboren van en Wüf, tökjemmen önder di Wet.