Mar üs jat önkam tö Jerusalem, wåd jat van dit Geminte, en van di Apostler, en van di Olderlid /wel âpnommen/. En jat forkindigt (fortält), hur vul Guds Gott dör jam wirket hed.
En hat kâm tö pas, dat di Våder van Publius ön di Koald en Dörgang krånk leid. Paulus ging oan tö höm, bödigt, leid di Hunden üp höm, en måket höm sünd.
En üs Petrus jam al ütweget hed, fål hi diäl ön Knebiner, bödigt, en wänt sik om tö di Likhäm, en said: Tabea, stun âp! En jü måket hör Ogen ipen; en üs jü Petrus wår wåd, sǟt jü hör weder diäl.
Diärom let ik di ön Kreta bliw, omdat dü diär foar vol inrogst, wan er jit wat wånt, en hen en weder ön di Städer Olderlid önsätst, üs ik di befälen ha.