Lew Brödhern! Wan en Mensk meskin van en Mesdåd aurilet ud, da, I Geistelken, help höm weder törogt me en sagtmudig Geist. En se üp disallew, dat uk dü ek forsjukt ud.
Wandelt iärbår eter dit Evangilje van Kristus, om dat, wan ik kom, om ju tö sen, of wan ik fir van ju hir, dat I stun ön jen Geist en ön jen Gemüt, en me samt üs strid foar di Glōw ön-t Evangilje.
Mar di Wisheid, diär van bowen djälkomt, es foartjest rin, diäreter fredsom, mild, let sik si, vol Barmhartigheid en gud Frügt, ünpartisk, sönder Falskheid.
En för en gud Wandel mung di Heiden, omdat danen, welk om ju Arigs si, wat ek wår es, üs van Forbrekers, ju gud Dåden se, en Gott prise, wan-t nu ön-t Lägt kom skel.
Mar I sen dit ütkwoart Geslegt, dit köstelk Pröstdom, dit hellig Volk, en Volk tö en Eindom, dat I di Dögsomheiden forkindjige skuld van di, diär ju beröpen hed van di Junkens tö sin wunderbarelk Lägt.