En ja stjürt diärom jår Lirlings me Herodes Tinsten tö höm, en said: “Meister, wü wēt, dat dü wårhaftig best, en lirst Gottes Wei ǖst rogt es, en dü frågest om Nemmen wat, for dü letst ek üp di höge Stand van di Mensken.
Mar hi sprok: Lew Brödhem en Väders, hir mi tö: Gott aur al Herligheid kam üs Vader Abraham ön Sjün, üs hi jit ön Mesopotamien wiär, jer dat hi unet ön Haran.
Wil hi di Glindering van sin Herrelkheid es, en dit Iwenbild van sin Wesen, en drait alle Dinge me sin kraftig Urd, en hēd di Rensking van üs Send dör sik sallew tö Wei brågt, da hed hi sik sät tö di rogt Hund van di Majestät ön di Hōgde.
Let üs âplukke üp Jesus, diär di Glow begent en voljendigt hed. Alhurwel hi hed Frügged ha küd, nom hi dit Krüts üp sik me Geduld, en agtet di Skand ek, en set nü tö di rogt Hund üp Gottes Trōn.
En I wild se üp di Man, diär dit ståtelk Kload drait, en I said tö höm: Sät di hjir hjart hogst ön, en said tö di arem Man: Bliw dü diär stunen, of sät di hjir hjårt üp min Futstölk.
Mar di Wisheid, diär van bowen djälkomt, es foartjest rin, diäreter fredsom, mild, let sik si, vol Barmhartigheid en gud Frügt, ünpartisk, sönder Falskheid.
Simon Petrus, en Knegt en Apostel van Jesus Kristus, on dânen, welk alliksa disallew jür Glow fingen hå, üs wü dör di Rogtfardigheid, welk Gott, üs Gott, jewt, en di Seligmåker Jesus Kristus.