Wet I ek, dat di Ünrogtfârdigen Gottes Könningrik ek arwe skel. Let ju ek forför, nogweder di Hurenjägers, of di Ofgottdiners, of di Ebrekers, of di Sallewskänder, of di Hoalewsegen.
Firder, lew Brödhern! wat wårhaftig es, wat iärbar es, wat rogtfârdig es, al wat rin es, wat lewlik es, wat wel klinget, en meskin en Dögt es, munt en Low es, betänk dit Alles.
Sprēk nönt Arigs van arküder, lew Brödhern! Hokken om sin Brödher wat Arigs sprakt, en aur sin Brödher ordilet, di sprakt arig van di Wet, en ordilet aur di Wet. Wan dü aur di Wet ordilest, da best dü nin Däder van di Wet, mar en Rigter.
En ja fo di Loan foar jar Ünrogtfardigheid. Ja agte dit Gudlewwin tö jar Tid foar Wellest, ja sen Skund en Skand heniwen, ja prunke me ju friwellig Gåwen, en prasse van ju Gud.
En di gurt Dråk wåd ütsmetten, nämelk di oald Slang, welk nämt ud di Düwel, en Satanas, diär di hile Warld forfört, en hi wåd smetten üp di Örd, en sin Engeler wåd uk diärhen smetten.