11 Di Sen geid âp me di Hit, en dit Gärs forwellet, en di Blomen fål of, en sin dâlk Gestalt forgeid; alliksa wel di Rik ön sin Håb en Gud forwelle.
Mar diär di Sen âpging, forwellet et, en aur dat et nin Röt hed, forbroan et.
En said: Dös Leetsten hå man jen Stünd årbed, en dü hēst jam üüs lik maket, en wü hå dag di Last van di hile Dai en di Hit drain.
Wan Gott nu dit Gääs üp Mark sa kloadet, wat dag delling jit stånt, en miären ön Auen smetten ud: skuld hi dit ek vuul moar ju dö? O I Swakglowigen!
Diär nü di Sen âpging, forwellet et; en aur dat et nīn Röt hed, da est fordorret.
En danen, diär dös Warld brük, dat ja en ek mesbrük, for di Wis van dös Warld forgeid.
Tö en ünforgängelk en ek forwellet Arfdil sönder Plakken, wat behölden ud on Hemmel.
Da skel I, wan di Erts-Hört komt, di ünforwellet Iären=Kron fo.