En ja song en ni Salm, en sprok: Dü best wördig dit Bok tö nemmen, en sin Segeler tö forbreken, for dü best slagtet uden, en hēst üs tö Gott kopet me din Blöd, üt alle Stammen, en Moalen, en Volken, en Heiden.
En diär-t dit träd Segel ipen maket, hjert ik dit träd Dirt sien: Kom en se tö! En ik sag, en se, en sūrt Hingst, en di, welk diärüp sēt, hed en Wegt ön sin Hund.
En diär-t dit füft Segel ipent hed, sag ik onder di Ålter di Selen van dânen, diär wirrigt uden wiär om di wel van Gottes Urd, en om dit Tjügnis wel, wat ja hed.