Mar hokken dit Weter drink wel, wat ik höm iiw, di skel ön Ewigheid ek törstig ud, mar dit Weter, wat ik höm iiw wel, skel ön höm en Soad me Weter ud, welk kwelt tö ön dit ewig Lewent.
Döt es di Ipenbåring van Jesus Kristus, welk Gott höm iwen hed, om sin Tinstknegter tö wisin, wat ön en Hast ske mut, en hi hēd-s ütdüdet, en stjürt dör sin Engel, tö sin Tinstknegt Johannes.
En diär kam Jen van di sowen Engeler tö mi, welk di sowen Kelken vol hed van di sowen lēst Plagen, en sprok me mi, en said: Kom, ik wel di de Wüf wise, dit Lum sin Brid.
En hi said tö mi: Dös Urder sen wes en wårhaftig. En di Herr Gott der Helligen en Profeten hed sin Engel stjürt, om sin Tinstknegter tö fortonin, wat ön en Hast ske mut.
En alle Skåpning, welk ön Hemmel es, en üp di Örd, en onder di Örd, en ön di See, en Alles, wat diärön es, hjert ik sien tö di, diär üp di Tron set, en tö dit Lum: Low, en Iär, en Pris, en Gewalt van Ewigheid tö Ewigheid!
En ik sag, en lukke ön di medden van di Tron en di vjur Dirten, en ön di medden van di Olderlid stond en Lum, alliküs-t slagtet wiär, en hed sowen Hurner, en sowen Ogen, welk Gottes sowen Geister sen en ütstjürt ön alle Lönden.