En al hokken Hüsing, of Brödhern, of Sestern, of Våder, of Moder, of Wüf, of Biärner, of Eker om min Nōms wel forlet, di skelt höndertfoaldig nem en dit ewige Lewent ârwe.
Dânen sen-t, diär bi di Wei sen: Hur Gotts Urd sän ud, en ja dit hjert ha; da komt dådelkst di Satan, en nemt dit Urd weg, wat ön jår Hart sen uden wiär.
Eterdat nü di Biärner Flesk en Blöd hå, es hi dit alliksa dilhaftig uden, omdat hi dör di Doad höm di Magt nom, diär di Doads Gewalt hed, dit es di Düwel.
For wan Gott di Engel, welk sendigt hå, ek forskoanigt hed, mar hed jam me Kettings ön Junkens ön di Hel djälstort en auriwen, omdat ja tö dit Gerigt bewåret ud.
En sin Stört tōg di träd Dil van di Stiären, en smet-s üp di Örd. En di Drak stond voar di Wüf, diär bår skuld, omdat, wan jü geboren hed, hi dit forsling küd.
En di gurt Dråk wåd ütsmetten, nämelk di oald Slang, welk nämt ud di Düwel, en Satanas, diär di hile Warld forfört, en hi wåd smetten üp di Örd, en sin Engeler wåd uk diärhen smetten.
En dit Best, wat ik sag, wiär alliküs-en Pardel en sin Fet üs Bärenfet, en sin Mul üs en Löwen-Mul. En di Dråk jaw höm sin Kraft, en sin Stöl, en gurt Magt.
En di Düwel, diär jam forleitet, wad ön di fürig Pul van Swåwel smetten, hur dit Bēst en di falsk Profet wiär; en ja skel pinigt ud Nagt en Dai ön alle Ewigheid.