En hi brågt mi ön di Geist weg ön di Wösteni. Diär sag ik di Wüf setten üp en skarlåken road Bēst, dit wiär vol van Nomer me Gottes Lästering, en hed sowen Hauder en tin Hurner.
En di Wüf wiär bekloadet me Skarlaken en Purpur, en forsiret me Gold, en Edelstiner, en Perlen, en hed en gold Bekker ön Hund vol Gröggelkheid van hör Hureri.
En ja smēt Stof üp jar Hauder, en röp, en skroalet en klaget, en sprok: We, we! di gurt Stad, hurön al danen rik uden sen, diär Skepen üp See hed me jår kostbar Wåren! For ön jen Stünd es jü forwöstet uden.