En en üder Engel fölligt höm eter, di sprok: Jü es fälen, jü es fälen, Babylon, di gurt Stad, for jü hed alle Heiden van di geftig Win of hör Hureri tö drinken dön.
En ut di gurt Stad wad tri Dil, en di Heider jar Städer fäl. En om di gurt Stad Babylon wåd er tågt voar Gott, om hör di Bekker me di Win van Gottes grimmig Törn tö iwen.
En di tin Hurner, welk dü sen hest, dit sen tin Könninger, welk dit Könningrik jit ek fingen ha; mar alliküs Könninger skel ja om jen Klokkentid di Magt fo me dit Best.
En ja smēt Stof üp jar Hauder, en röp, en skroalet en klaget, en sprok: We, we! di gurt Stad, hurön al danen rik uden sen, diär Skepen üp See hed me jår kostbar Wåren! For ön jen Stünd es jü forwöstet uden.
En stark Engel lewt en gurt Stin ap, alliküs en Mellenstin, smēt en ön di See, en sprok: Alliksa skel me jen Storm di gurt Stad Babylon djälstört ud ön en Hast, en skel ek moar fünden ud.