10 Füf sen er falen, en di Jen es, en di üder es jit ek kjemmen, en wan hi komt, mut hi en kurt Tid bliw.
En hi sprok tö mi: Dü must alweder profesei di Volken, en Heiden, en Moalen, en vul Könninger.
En hat wiset alle Magt van dit jest Best voar höm, en hat måket, dat di Örd, en dânen, welk diärüp une, dit jest Best önbödige, huns Sirsteid tö di Doad hil uden wiär.
En ik såg jen van sin Hauder, üs want sir wiär tö di Doad; en sin Sirsteid tö di Doad wåd hil, en di hile Ördbudem forwundert sik aur dit Best.
En dit Best, wat wiär, en ek es, dit es dit ågst, en es van di sowen, en fört ön di Fordârew.
En di tin Hurner, welk dü sen hest üp dit Bēst, ja skel di Hur håte, en skel-s wöst måke, en nåken; en skel hör Met it, en skel hör me Jöld forbren.