Mar di diär dit ek weet, heed dag dön, wat Slikker wert es, skel menđner Slikker fo. For hokken vuul dön es, bi di wel em vuul sjuk, en hokken vuul befälen es, van di wel em vuul fördere.
Hur vul swårer Stråf fortinet di, welk Gottes Seen me Fet trat, en dit Blöd van dit Testament foar ünrin agtet, hurdör hi helligt wåd, en di Gnaden-Geist forsmoait.
En di Heiden sen wred uden, en din Wredheid es kjemmen, en di Doaden jar Tid, dat er aur jam rogt ud, en din Tinstknegten, din Profeten, en din Helligen, en dânen, diär din Nom fürgte, di Litjen, en di Gurten, di Loan tö iwen; en danen tö fordârwin, welk di Örd fordârewt hå.
Wan er hokken üdern ön di Gefangenskep fört, di skel ön di Gefangenskep gung; wan er hokken me dit Swärt doad slaid, di skel me dit Swärt doadslain ud. Hjir es di Helligen jar Geduld en Glow.
En hat wad höm iwen, dat et dit Bild van dit Best di Geist jaw, dat dit Bild van dit Best sprok, en dat et måket, dat danen, welk dit Bild van dit Best ek önbödige wild, doadslain wad.
For wårhaftig en rogtfârdig sen sin Ordile, dat hi di gurt Hur forordilet hēd, welk di Örd me hör Hureri fordârewt hēd, en hēd sin Diners Blöd van hör Hund kråwet.