Hat sen Geister van di Düwel, ja död Teken, en gung üt tö di Könninger üp di Örd, en üp di hile Warld, om jam tö en gurt Slagt tö forsåmelin, üp di almagtig Gott sin gurt Dai.
En röp magtig me gurtem Stem, en sprok: Jü es fälen, jü es fälen, Babylon, di gurt, en es en Uning foar di Düweler uden, en en Åpbewårsteid foar alle ünrin en findsk Vüggeler.
En dit Bēst wåd greppen, en me ditsallew di falsk Profet, diär di Teken död voar höm, dör welk hi dânen, welk dit Markteken önnommen hed van dit Best, en dânen, welk dit Bild van dit Bēst önbödigt. Dös tau wåd biding lewendig ön dit Jöld-Pul smetten, diär me Swåwel brent.
En di Düwel, diär jam forleitet, wad ön di fürig Pul van Swåwel smetten, hur dit Bēst en di falsk Profet wiär; en ja skel pinigt ud Nagt en Dai ön alle Ewigheid.