Ipenbaring 14:4 - North Frisian New Testament (Clemens)
4 Dössen sent, welk me Wüffen sik ek ofiwen, for ja sen Jümfers, en follige dit Lum eter, hur dit hengeid. Dössen sen kopet van di Mensken, tö di Jesten foar Gott en dit Lum.
Diär sprok Jesus weder tö jam, en said: Ik sen dit Läägt foar di Warld; hokken mi eterfölligt, di skel ek ön Junkheid wandele, mar hi wel dit Lewents Läägt hå.
Sa hå nü Agt üp ju sallew, en üp di hil Hjät (Geminte), aur welk di hellig Geist ju sät hēd tö Üpsigthoalders, om dit Geminte Gottes tö weidin, welk hi dör sin ein Blöd wonnen hēd.
Mar wan dü frīst, da forsendigst dü di ek; en wan en Jümfer frit, da fersendigt jü sik uk ek; dag skel sokken Bedrük hå ön jar Flēsk. Ik forskoanigt ju hold.
En tö di Forsamling ön dit Geminte van di Jestgeboren, welk ön Hemmel önskrewwen sen, en tö Gott, di Rigter aur alle, en tö di Geister van di volkommen Rogtfârdigen.
Mar I sen dit ütkwoart Geslegt, dit köstelk Pröstdom, dit hellig Volk, en Volk tö en Eindom, dat I di Dögsomheiden forkindjige skuld van di, diär ju beröpen hed van di Junkens tö sin wunderbarelk Lägt.
Dössen skel strid me dit Lum, en dit Lum skel jam aurwen, for hat es di Herr aur alle Herren, en di Könning aur alle Könninger, en dânen, diär me höm sen, di Beröpenen, di Ütwäleten, en di Glowigen.
En ja song en ni Salm, en sprok: Dü best wördig dit Bok tö nemmen, en sin Segeler tö forbreken, for dü best slagtet uden, en hēst üs tö Gott kopet me din Blöd, üt alle Stammen, en Moalen, en Volken, en Heiden.