Diäreter skel wü, diär lewwe en aurblewwen sen, tögelik me jam âpnommen ud ön di Wolken, di Herr öntögen ïn di Logt, en skel also bi di Herr altid wis.
Diäreter såg ik, en se, en Dür wåd er âplöken ön Hemmel, en di jest Stem, welk ik hjert hed me mi spreken, wiär üs en Basun, di said: Kom hjir âp, ik wel di wise, wat eter dössen ske skel.