Wårelk, wårelk, ik si ju: I skel skroale en hüle, mar di Warld wel sik frügge, en I skel bedrüwwet wiis, dag skel ju Bedrüwwetheid ön Frügged forwandelt ud.
En forfört danen, diär üp di Örd une, om di Tekens wel, welk höm iwen sen, om tö dön voar dit Dirt, en said tö danen, diär üp di Örd une, dat ja foar dit Best en Bild måke skuld, wat dit Sirsteid van dit Swärt hed, en lewendig uden wiär.
Aurdat dü dit Urd van min Geduld behölden hēst, wel ik di uk behoald voar di Stünd ön di Forsjuk, welk kom skel aur di hile Warld, om danen tö forsjukken, welk üp di Örd une.