En sprok: I Karming! Wat måke I diär? Wat sen uk disallew Liden ütsät likst ju, en forkindige ju dit Evangilje, dat I ju bekir skel van dös falsk Gotten, tö di lewendig Gott, diär Hemmel en Örd måket hēd, en di See (Miär) en Alles wat diärön es.
For üs ik ombiging, en ju Ofgotten betragtet, foand ik en Alter me di Üpskreft: “Di ünbekǟnt Gott.” Nü forkindige ik ju di Gott, welk I foriäre, sönder höm tö känen.
Diärom, dat Gottes Ünsigtbarheid, dit es, sin ewig Kraft en Gotthed, sen ud, diär em wårnemt ön di Werken, nämelk di Warlds Skaffing; omdat ja nönt ha, om sik tö öntskildigen.
En sprok me gurtem Stem: Fürgte Gott, en iw höm di Iär, for di Tid van sin Gerigt es kjemmen; en bödige höm ön, diär Hemmel en Örd, en di See, en di Weter-Soaden måket hēd.