En dü Kapernaum, dü wiärst âphewen tö Hemmel, dü skedt iinskopt ud ön di Hel. For wiär er in Sodom sok Wunderwerken sken, üs er bi ju sken sen: da wild di Stad jit delling di Dai stun.
Uk wel ik di di Kai tö dit Könningrik ön Hemmel dö; en wat dü üp dis Warld binđ wedt, dit skel uk ön Hemmel bünden wiis, en wat dü üp Warld lise wedt, dit skel uk ön Hemmel liset wiis.
En alhurwel hi krütsigt es ön di Swakheid, da lewwet hi dag ön Gottes Kraft. En wan wü uk swak sen ön höm, da lewwe wü dag me höm dör Gottes Kraft ön ju.
Ik lewwe, mar nü dag ik ek, mar Kristus lewwet ön mi. For wat ik nü lewwe ön-t Flesk, dit lewwe ik ön di Glow ön Gottes Seen, diär mi lew hed, en sik sallew foar mi heniwen hēd.
Wil hi di Glindering van sin Herrelkheid es, en dit Iwenbild van sin Wesen, en drait alle Dinge me sin kraftig Urd, en hēd di Rensking van üs Send dör sik sallew tö Wei brågt, da hed hi sik sät tö di rogt Hund van di Majestät ön di Hōgde.
Let üs âplukke üp Jesus, diär di Glow begent en voljendigt hed. Alhurwel hi hed Frügged ha küd, nom hi dit Krüts üp sik me Geduld, en agtet di Skand ek, en set nü tö di rogt Hund üp Gottes Trōn.
En swor bi di, diär lewwet van Ewigheid tö Ewigheid, diär di Hemmel skåpen hed, en wat diärön es, en di See, en wat diärön es. Nü skel er nin Tid moar wis.
En ön di Engel bi dit Geminte ön Filadelfia skriw: Dit said di Hellig, di Wårhaftig, diär Davids Kai hed; diär ipen måket; en Nemmen slüt tö; en hi slüt tö, en Nemmen lukt ipen.
En ik sag, en se, en måsig Hingst, en di, welk diärüp ssēt, sin Nōm hjit Doad, en di Hel fölligt höm eter. En jam wåd di Magt iwen, om dit vjart Dil üp di Örd doad tö slåen me dit Swärt, en me Hunger, en me di Doad en dör di Dirten üp di Ord.