Hur vul swårer Stråf fortinet di, welk Gottes Seen me Fet trat, en dit Blöd van dit Testament foar ünrin agtet, hurdör hi helligt wåd, en di Gnaden-Geist forsmoait.
Let üs âplukke üp Jesus, diär di Glow begent en voljendigt hed. Alhurwel hi hed Frügged ha küd, nom hi dit Krüts üp sik me Geduld, en agtet di Skand ek, en set nü tö di rogt Hund üp Gottes Trōn.
For hat wiär beter foar jam, wan ja di Wei van di Rogtfardigheid ek känt hed; üs dat ja di Wei kan, en sik ofwänd van di hellig Gebot, wat jam iwen es.
Wan er hokken sjogt, dat sin Brödher sik forsendigt, dat hi en Send begeid, ek tö di Doad, di mai bödige, da wel hi höm dit ewig Lewent iw, diär sik ek forsendigt tö di Doad. Hat jewt en Send tö di Doad, foar di Send si ik ek, dat er hokken bed skel.