3 En dit wel wü dö, wan Gott dit tölet.
Hi nōm Ofskid (said: får wel!) van jam, en said: Ik mut voaral dit naist Fǟst ön Jerusalem hoald; wan Gott wel, da wel ik weder tö ju kom. En hi foar weg van Efesus.
Omdat k me Blidheid tö ju kom, wan Gott wel, en mi me ju erkwikke.
Ik wel ju üp min Dörreis ek besjuk, for ik hope, ik wild wat länger Tid bi ju bliw, wan di Herr dit tölet.
Mar ik wel ön en Hast tö ju kom, wan di Herr wel, en lir, ek di Urder van dânen, diär âpblögen Mensken sen, mar ön Kraft.
For hat es ünmögelk, dat dânen, welk jenmål âplägt sen, en di Hemmels Gåw smakt hå, en di hellig Geist dilhaftig uden sen.
Onsteid diärfoar skel I si: Wan Gott wel, en wü lewwe, wel wü dit of dat do.