Biblia Todo Logo
အွန်လိုင်း သမ္မာကျမ်းစာ

- ကြော်ငြာတွေ -




Hebräer 6:2 - North Frisian New Testament (Clemens)

2 Van di Döp, van di Lir, van Hund üplien, van dit Apstunen van Doaden, en van dit ewig Gerigt.

အခန်းကိုကြည့်ပါ။ ကော်ပီ




Hebräer 6:2
57 ပူးပေါင်းရင်းမြစ်များ  

Gung hen, en belīr alle Nationen, en döpe jam ön Gotts Noom: Våder, Seen en hellig Geist.


Mar Johannes wäärnt höm dit, en sprok: “Ik hå-t wel nödig, dat ik van di döpet ud, en dü komst tö mi?”


Hokken liiwt en döpet ud, di skel selig ud, mar di diär ek liiwt, di skel fordammet ud.


En wan ja van Marked kom, īt ja ek, sönder jest jam tö tauin. En sok Dingen sen er vūl, diär ja önnommen ha tö hoalden van Drinkbekkers, en Krükken, en köpern Fåten, en Ståler tö tauin.


I forlet Gottes Gebot, en hoald di Menskengebot van Krükken en Drinkbekkers tö tauin; en döslikken ha I vūl tö dön.


Diär di Farisäer dit saag, forwunđnert hi höm, dat hi höm ek tauet hed voar dit Iten.


Mar ik mut mi jest döpe let me en Dööp; en wat sen ik dag sa bang, hen tö dat et sken es?


Da best dü selig: for ja hå-t ek, om dit weder gud tö maakin; mar hat skel di nog weder gud maaket ud, wan di Rogtfardigen van Doađen âpstuun.


Swaaret Johannes, en said tö jam altermaal: Ik döpe ju me Weter, man diär komt jen, diär starker es üs ik, eter mi, en höm sen ik ek mans nog, dat ik höm di Skuurbjenđner âplise; hi skel ju döpe me di hellig Geist en me Jölđ.


En ik küd höm ek, mar di diär mi stjürt heed, om me Weter tö döpin, disallew sprok tö mi: Üp welk dü Gottes Geist diäldålin Sjogst, en üp höm bliwen; disalwige es dit, diär me hellig Geist döpet.


En ja wel âpgung, danen diär Guds dön hå, tö en Apstunen tö dit ewig Lewent; mar dânen, diär Arigs dön hå, tö en Apstunen voar dit Gerigt.


Kjen er uk Hokken dit Weter wärne /(ofwiäre)/, dat dössen ek döpet ud, welk di hellig Geist fingen hå, alliküs wü?


Diär fastet ja en bödigt, en leid di Hunden üp jam, en let jam gung.


En üs jü en hör Hüsgenoten döpet (kressent) uden wiär, boad jü om Gotts wel, en said: Wan I mi nü foar tru hoald, dat ik ön di Herr līw, da kīr īn ön min Hüs. En jü twōng (nödigt) üs diärtö.


En jit ön di sallew Stünd ön Nagtem nom hi jam tö sik, tauet jam di Strimen of, en let sik metjens me al sin ein Lid döpe (kresne).


Mar Sommen van di epikurisk en stoisk Warldswissen strēd me höm. Sommen said: Wat wel dös Daidriwer (Pråtjer) si? En di Üdern said: Hat skintj, hi wel ni Gotten forkindige, aurdat hi van Jesus sin Evangilje en van Apstunen jam forkindigt.


Petrus sprok tö jam: Bekir ju (dö Bōt) en Ark van ju let sik döpe üp di Nōm van Jesus Christus tö Foriwing van Send; da skel I di Gåw van di hellig Geist fo.


Danen diär nü sin Urd hold önnōm, let sik döpe (kresne); en diär kam hentö üp di Dai hen bi tridüsend Selen.


En Paulus wust, dat er jen Dīl Sadducäers, en di Üder Dīl Farisäers wiär, diärom said hi me gurtem Stem ön di Råd: Brödhem, ik sen en Farisäer, en en Farisäers Seen. Ik sen önklåget aur di Hȫp en Apstunen van Doaden.


En hå di Hȫp tö Gott, hurüp ja uk sallew tew, nåmelk, dat jens de Doaden, bid de Rogtfârdigen en di Ünrogtfârdigen, âpstun skel.


Hat måt da wīs aur dit jen Urd, üs ik mung jam stönd en röp: Aur dit Apstunen van Doaden ud ik delling van ju forklaget!


Mar üs Paulus van di Rogtfârdigheid, en van di Tügt aur sik sallew, en van dit tökommende Gerigt sprok, forskrok Felix, en swåret: Foar döt mal gung hen. Wan ik Tid hå, en-t mi passet, da wel ik di röp let.


Wat? Ud-t da van ju foar ünliwbår hölden, dat Gott Doaden apwǟkt?


Jam fortröt et, dat ja dit Volk lirt, en forkindigt dit Apstunen van Doaden.


Dössen stelt ja voar di Aposteler, en bödigt, en leid di Hund/en/ üp jam.


Üp di Dai, wan Gott di forborgenen Dåden van di Mensken rogt wel dör Jesus Kristus lüt min Evangilje.


En sen al önder Moses döpet uden me di Wolken en ön di See.


For wü sen, dör jen Geist, al tö jen Likhäm döpet, wü mai Juden of Griken, Knegter of Frien wis, wü hå al tö di jen Geist van di Kelk tö drinken fingen.


For wü mut al ipenbar ud voar Kristus sin Rigterstöl, omdat Ark faid, alliküs hi handelt hed ön sin Likhäms-Lewent, hat mai gud, of ârig wis.


Hi wel üs henfälen Likhäm forandere, omdat di lik ud sin herrelk Likhäm, eter di Kraft, hurme hi uk alle Dinge sik önderdånig måke kjen.


Diärön, dat I me höm begrewen sen dör di Döp, hurön I uk âpstönden sen dör di Glow, welk Gott wirket, diär höm âpwäkt hed van Doaden.


Jat ha di Wårheid forfeilet, en si, dit Apstunen es al sken, en hå Sommen ön di Glow forkirt måket.


Di Wüffen hå jår Doaden van dit Apstunen weder nommen; mar di Üdern let sik martre, en ha nin Oflösing önnommen, omdat ja dit Apstunen, wat beter es, fo küd.


Alining me It en Drink, en manningerlei Döp, en ütterlik Herrelkheid, welk bet üp di Tid van di Betering üpleid sen.


Sa ud uk nü di Hemmel en di Örd forhüddet dör sin Urd, om-dat-s biding tö dit Jöld behölden ud üp di Dai, wan dit Gerigt es, en di Gottloasen jar Fordamnis.


ကြှနျုပျတို့နောကျလိုကျပါ:

ကြော်ငြာတွေ


ကြော်ငြာတွေ