13 Mar formåne ju sallew alle Dagen, sa lung üs-t delling hjit, om dat er ek hokken mung ju forstokket ud, dör Bedrog van di Send.
Üs hi diär henkjemmen wiär, en såg Gottes Gnad, wåd hi blid, en formånet jam al, dat ja jam-t ön jår Hart fast voarnem skuld, bi di Herr tö bliwen.
For di Send nōm Oarsak dör dit Gebot, en forleitet mi en brågt mi di Doad dör dit sallew Gebot.
Sa skel I nü ofli di oald Mensk eter di foârige Wandel, diär dör Begiärelkheid ön Dwåling fordârewt.
Alliküs i wēt, dat wü, üs en Våder sin Biärner, Arkjen van ju formånet en tröstet hå.
Sa tröste I nü arküder me dös Urder.
Diärom formån arküder, en aprogt di jen di üder, üs I jå dö.
Prötje dit Urd, hoald ön, hat mai da wis tö rogter Tid, of tö Üntid, wise törogt, trüwwe, formåne me al Geduld en Lir.
Mar ik bed ju, lew Brödhern! nem dit Urd van di Formåning gud ap; for ik hå ju kūrt skrewwen.
Mar Ark ud forsjukt, wan hi van sin ein Wellest forlokket en henrewwen ud.