4 Di Ee skel iärelk hölden ud van alle; en dit Ee-Bäd sönder Plakken, di Hurer en Eebreker skel Gott rigte.
Mar Gott wel danen, diär bütten sen, rigte. Skaffe di Bösewigt weg van ju.
Flögt voar di Hureri. Alle Send, diär di Mensk däd, sen bütten sin Likhäm. Mar hokken huret, di forsendigt sik ön sin ein Lif en Lewent.
Wet I ek, dat di Ünrogtfârdigen Gottes Könningrik ek arwe skel. Let ju ek forför, nogweder di Hurenjägers, of di Ofgottdiners, of di Ebrekers, of di Sallewskänder, of di Hoalewsegen.
Tölēst, hokken sik befrit, di däd wel; mar hokken sik ek befrit, di däd beter.
Ha wü uk ek dit Rogt, en Sester üs Wüf me üs ombi tö fören, alliküs di Üder Aposteler, en di Herr sin Brödhem, en Kefas?
For wü mut al ipenbar ud voar Kristus sin Rigterstöl, omdat Ark faid, alliküs hi handelt hed ön sin Likhäms-Lewent, hat mai gud, of ârig wis.
Di Werke nå dit Flesk sen ipenbår, üs: Eebrēk, Hureri, Ünrinheid, Üntügt.
Drunkenheid, Prasseri en döslikken; hurvan ik ju tövoaren said hå, alliksa si ik jit weder tövoaren, dat dânen, diär sok dö, Gottes Rik ek arwe skel.
For dit skel I wēt, dat nin Hurer, of Ünrin, of Gitshals, welk en Ofgottsdiner es, Arwing hēd ön dit Könningrik van Kristus en Gott.
En dat Nemmen olternai kommen es, nog sin Brödher bedrait ön di Handel; for di Herr es di Wröger aur dit Alles, üs wü ju tövoaren said en betjügt hå.
Ark Diner ön dit Geminte skel jen Wüfs Man wis, welk jar Biärner gud apti en jår ein Hüsing.
En Üpseer skel ünbeskildjigt wis, jen Wüfs Man, nügtern, matig, iärbar, gastfri, legtlirig.
Diär sin ein Hüs wel voarstånt, diär sin Biärner frai harkin lirt me al Iärbarheid.
En forbed, sik tö befrien, en di Spis sik tö önthoalden, welk Gott skåpen hēd, om me Danksien tö nemmen, di Glowigen en dânen, welk di Wårheid kan.
Diärom wel ik, dat di jung Inkewüffen fri, Biärner apti, hüshoald, en di Tögenparti nin Oarsak iw, om tö skreien.
Wan er Jen ünbeskildjigt es, jens Wüfs Man, diär glowige Biärner hēd, ek ön di Berōp stånt, dat hi rökloas es, of dat hi ek harke wel.
Dat er ek hokken es en Hurer, of en Gottloas, üs Esau, diär om jen Miältid Iten dit Rogt van sin Jestgeburt forkopet.
For bütten sen di Hünder en di Tråler, en di Hurer, en di Mūrdigers, en di Ofgotsken, en al dânen, diär di Lögen lew hå en dö.