En Höm lew ha van din hile Hart, ön din hil Gemüt, me din hil Seel, en me al din Kraft, en di Naisten lew ha, üs di sallew, dit es moar üs Brandåfer en alle Slagtåfer.
For di Wet wiär di Skår van di gud Gåwen ön di tökommen Tid, mar ek dit Voarbild van di gud Gåwen sallew. Ark Jår mut em altid dit sallew Åfer åwere, en dag kjen dit dânen, welk åwere, ek volkommen måke.
Welk tö disallew Tid en Voarbild wis måst, hurön Gawen en Åfer åwert wåd, mar danen küd jam, welk di Gottestinst forrogt, ek hellig make na dit Geweten.