Mar diär hi sa sens wiär, kâm höm ön en Droom Gotts Engel ön Sjün, en said: “Joseph, Davids Seen, wiis ek bang, Maria tö din Wüf tö nemmen. For dit, diär jü üp Wei me es, dit es van di hellig Geist.
Mar diär ja weggingen wiär, lukke hjir, da kam üüs Herr Gott sin Engel ön en Droom Joseph ön Sjün, en said: “Stuun âp, en nem dit Biären en sin Moder tö di, en flögt na Egipten, en bliiw diär, tö dat ik di si, wat dü skedt. For hat es sa fīr kjemmen, dat Herodes dit Biären ombring wel.”
Da wel di Könning si tö dânen, diär bi di rogt Hunđ stūn: “Kom hjårt, I sen wel segnet van min Vader, ârwe dit Rik, diär ju van jest Begen van di Wârld tötågt es.
En betänk, di Herr sin Engel kam hjårt, en en Lågt skintj ön di Uning; en slog Petrus ön di Sid, en wäkt höm ap, en said: Stun wakker âp! En di Keten fäl van sin Hunden.
Diär öntstönd skor en sa stark Ördsjilwin, dat di Gründstin van-t Gefängnis forskåket wåd. En metjens Sprōng di Düren ipen en di Ketten fǟl van jam of.
Dat ik skel Jesus Kristus sin Diner wis bi di Heiden, om Gottes Evangilje tö betinen, omdat di Heiden en Åfer ud, wat Gott wel håget, en hellig måket dör di hellig Geist.
Ja hå-t üt en gud Wel dön, uk sen ja jar Skildners. For wan di Heiden jar geistelk Gud dilhaftig uden sen, da sen ja uk skildig, jam me dit weltlik Gud tö tinin.
Sen wü da Biärner, da sen wü uk Arwing, nämelk Gottes Arwing, en Kristus sin Mearwing; wan wü me höm Iid, omdat wü uk me höm tö di Herligheid aphewen ud.
For di Help van dös Såmling foar di Helligen måket et ek alining, dat ja nin Mangel ha tört, mar es uk aurflödig diärön, dat Vulen Gott Dank si foar dös üs tru Tinst.
Mar ik hå-t foar nödig hölden, di Brödher Epafroditus tö ju tö stjüren, diär min Helper en Meårbeder, en ju Wârwster, en min Diner tö min Nödigheid es.
Hur wel wü henflögt kjen, wan wü sa en gurt Seligheid ek agt? Welk eterdat di Herr dit jest forkindjigt hed, uk tö üs kjemmen es, en befestigt van danen, welk höm hjert hå.
Sadelling es Kristus jenmål åwert, om di Send van Vulen wegtönemmen. Dit üdermål skel hi sönder Send van dânen sen ud, diär üp höm tēw, en di Seligheid van höm forwagten sen.
Hir tö, min lew Brödhern! hēd Gott ek di Armen üp dös Wârld ütwälet, om ön di Glow rik tö wisen, en Arwing van dit Rik, wat Gott dânen löwet hēd, diär höm lew hå.
Danen dit ipenbåret es, dat ja dit ek jam sallew, mar üs tö Guden dön ha, dat ja dit Evangilje forkindjigt hå, dör di hellig Geist, diär van Hemmel stjürt ud, hurtö uk di Engel Lest hed, om dit tö skauin.
Alliksa, I Måner! une me Fornunft bi jam, en iw ju Wüffen üs di swak Dil, sin Iär, üs uk Meârwing tö dit Lewents Gnådengåwen, omdat ju Gebet ek forhendert ud.
En ik sag, en lukke ön di medden van di Tron en di vjur Dirten, en ön di medden van di Olderlid stond en Lum, alliküs-t slagtet wiär, en hed sowen Hurner, en sowen Ogen, welk Gottes sowen Geister sen en ütstjürt ön alle Lönden.