En hi said tö jam: Dit sen di Uurder, diär ik tö ju said, diär ik jit bi ju wiär, for hat mut Alles tö folling kom, wat er van mi skrewwen Staant ön Moses sin Wetten, ön di Profeten, en ön di Salmen.
Mar wan jünder, di Wårheids-Geist, komt, di wel ju ön alle Warheid leite. For hi wel ek van höm salw rede, mar wat hi hīr wel, dit wel hi rede; en wat er ön di tökommen Tid ske skel, dit wel hi ju forkindige.
En üs ja höm en Dai fast sät hed, da kâm er rogt Vulen tö höm ön di Herbarig. Danen forklåret en betjügt hi Gottes Könningrik, en hi sågt jam tö aurtjügen van Jesus üt Moses Wet en di Profeten, van en Miärnem eder bet hen tö en Indjnem.
Se tö, dat I höm dit ek wärne, diär sprakt. For wan dossen ek flögt sen, welk sik wärnt, üs hi üp di Ord sprok, vul mender wü, wan wü höm dit wärne, diär van Hemmel sprakt.
Hur wel wü henflögt kjen, wan wü sa en gurt Seligheid ek agt? Welk eterdat di Herr dit jest forkindjigt hed, uk tö üs kjemmen es, en befestigt van danen, welk höm hjert hå.
For üs Moses alle Geboten, eter din Wet voar dit hile Volk van Moses forkindjigt uden wiär, nom hi Blöd van di Koalwer en Weddern me Weter en Purpur-Ül, en Ysopen, en besprängt dit Bok en al dit Volk.