2 Se, ik Paulus si ju: Wan I ju beskiär let, da es Kristus ju nin Net.
For ön Kristus Jesus gelt nogweder Beskiäring of Voarhid, mar di Glōw, diär dör di Lewde wirket.
En Sommen kâm djäl van Judäa, en lirt di Brödhem: Wan I ju ek beskjär let eter di Wis van Moses, da kjen I ek selig ūd.
For hat es üs uk forkindjigt uden, alliküs jam, mar dit Urd van di Forkindjiging holp jam nönt, wil danen ek liwt, diär dit hjert.
Mar ik, lew Brödhem! wan ik di Beskiäring jit prötje, hurom lid ik da Forfölging? Da wiär dit Argernis van dit Krüts âphewen.
Mar ik Paulus formåne ju dör di Sagtmudigheid en Mildheid van Kristus, wan ik bi ju sen, da sen ik wel gering, mar van ju of sen ik iärnsthaftig.
Sönt wü hjert hå, dat Sommen van üs Lid ütgingen sen, en hå me jår Liren ju wirrig måket, en ju Seelen martert, en si, I skel ju beskjär let, en di Wet hoald, hurvan wü nönt befälen hå.
Diärom ha wü tö ju kom wild, (ik Paulus) jenlop, ja taumål, mar di Satan hēd üs forhendert.
Da wel ik dag di bed ön di Lewde, sa üs ik sen, Paulus, en oald Man, mar nu uk en Gefangener van Jesus Kristus.
Ik Paulus gröt ju me min Hund.
Diär stönd er Hokken van di Farisäer-Sekt âp, welk di Glōw fingen hed, en sprok: Em mut jam beskjär, en jam befjäl di Wet /van Moses/ tö hoalden.
Ik Paulus ha dit skrewwen me min ein Hund, ik welt betåle; omdat ik ek ederst si, dat dü mi wat skildjig best.