Mar di Haudman en dânen, diär bi höm wiär, om bi Jesus Wagt tö hoâlden, diär ja dit Öördsjilwin såg, en wat diär gebört, forskrok ja gewaltig, en said: “Di Man es wårhaftig Gottes Seen!”
Dat Gott dit tö folling brågt ön üs, jår Ofkomst, dat hi Jesus âpwǟkt, alliküs er ön di taust Psalm skrewwen stånt. Dü best min Seen, delling hå ik di tökom letten.
Mar Paulus en Barnabas sprok dristig en fri: Hat wiär nödig, dat Gottes Urd jest tö Ju spreken wåd; mar nü stöt I dit van ju, en agt ju sallew ek wert tö dit ewig Lewent; se, da wänd wat unk tö di Heiden.
En hat kâm tö pas ön Ikonien, dat jat mearküder ön di jüdisk Synagoge (Judenskul) inging, en diär sa sprok, dat en gurt Kär Lid van di Juden en Griken liwt.
Dat Jesus Gottes Sen es, dit hed di hellig Geist bekraftigt, en bewiset et, hi måket üs hellig, sönt hi âpstönden es van Doaden, nämelk üs Herr Jesus Kristus.
Dat hi sin Seen ipenbåret ön mi, dat ik höm dör dit Evangilje forkindjige skuld mung di Heiden; nōm ik dit hastig voar, en berat mi ek me Flēsk en Blod.
Ik lewwe, mar nü dag ik ek, mar Kristus lewwet ön mi. For wat ik nü lewwe ön-t Flesk, dit lewwe ik ön di Glow ön Gottes Seen, diär mi lew hed, en sik sallew foar mi heniwen hēd.