Ja hå van di hjert, dat dü alle Juden, welk mung di Heiden une, līrst, van Moses oftöfålen, en saidst, dat ja jår Biärner ek beskjär skel, en uk ek nå de Wis van di Wet wandele.
Wat skel da di Wet? Di Wet es kjemmen om di Sends wel, tö dat di Sit kam, for höm wiär dit tölöwet, en es bestelt van di Engeler dör di Hund van di Twesker.
En hat kam tö pas eter tri Dagen, dat Paulus di Voarnemsten van di Juden töhop röp. Üs ja töhop kâm, sprok hi tö jam: I Manslid en Brödhem! ik hå nönt forbreken tögen üs Volk, nog tögen üs Väders Wis; en sen dag gefangen üt Jerusalem aurlöwert uden ön di Römer jår Hunden.
En ja skel döör dit skarp Swǟrt faal, en gefangen wegföört ud mung alle Nationen, en Jerusalem skel tö trat ud van di Heiden, hen tö dat di Heiden jaar Tid tö folling komt.