En nü betänk, di Herr sin Hund komt aur di, en dü skedt blinj wis, en di Sen en Tidlung ek se. En metjens van di Stünd of ön fâl die Junkheid en Düsternis üp höm; en hi ging ombi, sågt hokken, diär höm bi Hund leite küd.
Diärom skriw ik uk, fir van ju of, omdat ik ek, wan ik bi ju sen, Strängheid brük mut, eter di Magt, welk di Herr mi iwen hed, om tö beterin, mar ek om tö fordârwin.
Ik hå-t ju tövoaren said, en si ju dit weder tövoaren, üs ön döt Ogenblek, di taust mål, en skriw dit nü, fir van ju of, danen, welk tövoaren sik forsendigt hå, en di Üdern al, dat wan ik weder kom, da wel ik jam ek skoanige.
Betank ditsalwige, dat ju Bedrüwwetheid, üs-t Gott gefallt, watfoar en Flit dit ön ju wirket hed, diärtö Forswåring, Fortörning, Furgt, Forlangen, Iwer, Wrög? I ha ju ön al dös Dingen bewiset, dat I rin sen ön di Dåd.
En ön disallew Stünd wåd en gurt Ördsjilwin, en di tinst Dil van di Stad fäl, en diär wåd ön di Ördsjilwin sowen düsend Man van di Mensken doadslain; en di üdern wad forfirt, en jaw Gott ön Hemmel di Iär.